📸 Christian Thorbjørnsen og Per Inge Jacobsen 

Da seriesystemet i Toppserien ble besluttet lagt om i mars 2019, lå det en del forutsetninger og antagelser til grunn.

Det er viktig her å huske at hovedmotivet var å redusere antall lag i Toppserien. Greia med sluttspill kom på bordet kun for å øke antall kamper. I en serie med 10 lag er det kun 18 serierunder, og det var det bred enighet om at det er for lite. Ingen ting er viktigere for utvikling av både enkeltspillere og lag, enn å spille tellende kamper.

Det en ønsket å oppnå ved å redusere til 10 lag, var følgende:

• Det skulle bli færre unge spillere (få opp snittalderen i Toppserien)
• Spillerne skulle holde på lenge (flere eldre spillere)
• De gode spillerne skulle foredles på færre klubber noe som skulle gi større og mer kompetitive staller i Toppserieklubbene

Det ble også hevdet at med 10 klubber ville økonomien i den enkelte klubb bli bedre siden det nå ble færre klubber å fordele inntektene på, og da ville klubbene bli i stand til å signere såkalte signalspillere fra andre land, noe som ville heve kvaliteten på Toppserien.

Argumentasjonen for sluttspill var enkel. Det handlet som nevnt om flere kamper. Det ble også anført fra enkelte at sluttspill ville øke mediainteressen og publikumsinteressen fordi det ville føre til flere interessante kamper der mye står på spill - om høsten. De færreste tenkte på at Grunnserien kunne bli vel forutsigbar og kjedelig. Og Grunnserien spilles fra mars til ut august.

Vi har sett på diverse nøkkeltall for de 10 seneste sesongene. Sesongene 2020 og 2021 har vi utelatt siden de var veldig spesielle på grunn av Corona-pandemien.

Vi har sett på alderen til spillene i Toppserien fra og med 2011 til og med 2022. Alle målinger er fortatt i midten av april hvert år – etter at overgangsvinduet er stengt. Alle aldere er satt til det antall år spilleren fyller i det respektive kalenderåret. Blir du for eksempel 18 år i 2022, så er du i de kommende tallene registrert som 18 år i 2022, uavhengig av om fødselsdatoen er i januar eller desember. Alle tall er hentet fra Norges Fotballforbund (Fiks).

Hvordan har utvikling vært så langt? 

Når det gjelder størrelse på stallene så har den økt – som ønsket og forventet. Den er i år på i snitt 23,7 spillere. Brann, Avaldsnes og Vålerenga har minst staller, men 21 spillere. Størst stall har Rosenborg med 29 spillere.

Saken fortsetter etter figuren

Ser vi på såkalt unge spillere så har utviklingen ikke ønsket retning. Ung i denne sammenheng er spillere som holder junior-alder. For 2022 betyr det spillere født i 2003 eller senere.

Snittalderen i Toppserien 2022 har aldri vært lavere enn den er i år. På måletidspunktet i april var den i år på 22,4 år. I de ti sesongene vi sammenligner har den stor sett ligget på 22,7 år.

Det er 72 spillere i år som holder junioralder. Det er litt ned fra 2019. Da var det 76. Tatt i betraktning at antall lag er redusert fra 12 til 10, er det likevel en de facto økning i antallet unge spillere. I 2019 holdt 27% av Toppseriespillerne junioralder. I år er andelen over 30%.

Justert for antall lag har faktisk andelen juniorspillere aldri vært høyere i Toppserien enn den er i 2022.

Hva så med «de gamle damene» - altså de som er 30 år og eldre?

Det var som nevnt et uttalt mål – og en forventning om – at redusert antall lag ville motivere flere spillere til å holde på lengre. Skal Norge nå målet om å løfte seg på Europa-rankingen, må vi få med de rutinerte spillerne lengre. Vel, heller ikke her går utviklingen riktig/ønsket/forventet vei. I 2022 er det kun 12 spillere som er 30 år eller eldre. Det gir en andel på 5% av alle spillerne. I 2019 var det 18 spillere i denne aldersgruppe og de sto for en andel på 7%. Sammenlignet med toppårene 2012 og 2013 så er antallet og andelen «eldre» spillere i Toppserien halvert.

Men stallene er større

Ønsket om større spillerstaller er innfridd. I 2019 hadde kubbene i snitt 22,2 spillere i A-stallen. I år er tallet 23,7 – altså en økning på halvannen spiller i snitt. Denne økningen har altså skjedd ved at klubbene fyller på med enda flere talenter og juniorspillere. Ser vi på spilletiden for unge spiller og antall kamper hvor de er i start-11er, så ser det så langt ut som det er en liten nedgang i spilletid for disse unge spillerne. Fasit her får vi dog ikke før sesongen er over og alle spilleminutter er summert. Dette kan jo også bli påvirket av at flere og flere klubber kun vil spille ubetydelige kamper i grunnspillet etter som sesongen skrider frem og flere og flere mister en realistisk mulighet for å ende topp 4. For klubbene som endre på plassene 5-10 i Grunnserien, blir som kjent alle poeng og målscore nullet før sluttspillet. I slike betydningsløse kamper kan det være fint å slippe til ungdommen.

Saken fortsetter under figurene

De utenlandske signalspillerne

I 2019 var det 39 ikke-norske spillere i Toppserien. 10 stykker kom fra USA og Brasil. Åtte kom fra de andre nordiske landene (Finland, Sverige, Danmark og Island). Andelen utenlandske spillere var på 15%.

I år har vi 30 ikke-norske spillere i Toppserien. To kommer fra USA, ingen fra Brasil. 15 (halvparten), kommer fra Island, Danmark og Sverige. I år er andelen ikke-norske spillere i Toppserien nede i 13%. I tillegg har snittalderen på de ikke-norske gått ned fra 26,8 år i 2019 til 24,8 år i 2022. Noe av nedgangen skyldes at LSKs tyske superveteran, Isabell Bachor har lagt opp, men det er uansett en betydelig reduksjon.

Ser vi status opp mot den ønskede/forutsatte utviklingen, går altså alle nøkkeltall feil vei – med unntak av størrelsen på spillerstallene. Det er for øvrig et tall det er mulig å styre politisk, (i motsetning til de andre tallene). Det er bare å sette et krav til antall spillere i A-stallen i lisenskravene for Toppserien, så får en det ønskede antallet.

Slik har det altså blitt å gå fra 12 til 10 lag. 
 

Richard Jansen, lagleder A-lag kvinner

PS:
Sluttspill

Så var det dette med sluttspill da. Her skal vi ikke utbrodere. Vi konstaterer at 0,92 % av spillerne i Toppserien er fornøyd med den nye modellen. 0,92%!!!! Dette kan du lese mer om på NRK.no

VIF-målvakt rømte fra Toppserien

Knallhard dom over Toppseriens seriesystem

Innslag i Dagsrevyen mandag 2. mai

Slakter dagens Toppserie-system

idretsspolitikk.no hevder det nye seriesystemet legger til rette for kampfiksing:  

Fotballforbundet legger til rette for kampfiksing

Har du ikke fått med deg hvordan det nye sluttspillet egentlig fungerer? Sjekk ut vår forklaring fra februar 2020. Den saken ble laget før Corona utsatte hele greia to sesonger

Slik er det nye seriesystemet

Neste hjemmekamp på Nadderud:
Stabæk - Vålerenga, onsdag 25. mai kl 18:00

🎟 billett.stabakkvinner.no
 

Vi sees på Nadderud!

  
Siste nytt om Stabæk Fotball kvinner?
Alltid siste nytt: www.stabakkvinner.no

Følger du oss på Instagram?

@stabakkvinner

 
Klikk her for å se vår profil og følg oss
 

Komme i kontakt med oss?

ⓘ Klikk her for mer info