På nyåret var disse gubbene - Espen, Johannes, Morten, Didrik, Stein M og Stein J -  i gang med planer og strategi for gjennomføring av en forventet normalsesong.

- Kanskje skulle vi satse på å bygge lag og rekruttere nye spillere. Kanskje var det lurt å ta en pust i bakken, ta en gjennomgang av hva vi hadde drevet med siden starten av prosjektet for snart åtte år siden, sier Stein Johansen, og legger elegant til : "Den som vil forandre verden kan med hell starte i dens midte og begynne med seg selv - som Piet Hein så klokt sier".

Blaa helter

Primus motor for Gatelaget i administrasjonen, Espen Lindmark, smiler lunt over Johansens velpassende sitat. Han er både veldig fornøyd med og takknemlig overfor den dedikerte gruppen som som er engasjert rundt Gatelaget vårt.

- De gjør en fantastisk jobb! Også er det jo gøy at flertallet av dem en gang i tiden kledd seg i blaatt og mørkeblaatt.

Stein Johansen flirer.

- Riktignok het plassene på laget høyre half, indre- og ytreløper og slikt, men noe lærte vi jo fotballmessig som vi kan videreføre til Gatelaget, sier han, kledelig beskjeden.

Men plutselig ble jo altså det som skulle være hovedfokus i år - vinne fotballkamper og turneringer, bygge opp laget - helt uviktig.

- Ingenting er så gæern't

- Alle velfundamenterte planer var på et øyeblikk helt meningsløse. Østlandsserien og NM i Tromsø ble utsatt. Ingen trening med kontakt, sier Lindmark.

Så da var det jo bare å hive seg rundt.

- Ingenting er så gæern't at det ikke er godt for noe! Nå kunne vi satse for fullt på å bygge lag uten å tenke på kamper. Det er jo tross alt lagspill vi bedriver, både på og utenfor banen. Under mottoet "Den kloke er langsom i sin tale, men hurtig i sin handling", snudde vi oss raskt, sier Stein og smiler fornøyd.

Snuoperasjon

For Espen Lindmark og resten av teamet handlet nå alt om å følge opp gutta som best de kunne. 

- Det ble ukentlige telefonrunder til alle spillerne våre, for å høre hvordan det gikk under nedstengningen. Vi kjørte ut matkasser hver fredag, tilbød online-trening og gikk turer. Og ikke å forglemme fotballgolf i Lier, frisbeespill og sjøørret-fiske i Sandefjord. Alt dette har vært viktige aktiviteter og byggesteiner i det som var det opprinnelige utgangspunktet for denne sesongen; å bygge lag. Det er som kjent mye lettere å be for en stakkar enn å besøke han, men her kjente vi virkelig vår besøkelsestid.

Se og bli sett

De snudde utvilsomt en i utgangspunktet veldig vanskelig tid for gatelagsgutta, til en tid med mye nærkontakt - så nært som pandemien tillot - og omsorg, disse flotte gubbene våre.

- Kjernen i dette er å se og bli sett. Å bli trodd på. Noe så lett, men allikevel så krevende. Sakte men sikkert så vi resultater av vårt arbeid. En fast gjeng møttes jevnt og trutt utover våren og sommeren. Bedre både i kropp og sjel syntes vi. Vi har hatt mellom 20 og 30 spillere innom i løpet av året. Noen har kommet seg ut i jobb og skole og flere er på gang. Ingen fotballkamper er hverken vunnet eller tapt i blaatt  i 2020, men vi kom nærmere laget enn noensinde. Og vi gir oss selvfølgelig aldri - ikke på tørre møkka.  Vi har trua. På Gatalget vårt og på oss rundt det.  Nå går vi inn i den søte juletida, en litt vanskelig tid for gjengen vår. Men snart snur sola, og husk at "selv den som ligger nede kan se stjernehimmelen", avslutter Johansen.

Gatelaget ønsker alle med Blaatt hjerte (og alle andre også, forresten!) en riktig god jul. Og så har vi klokketro på at det nye året kommer til å bli mye, mye bedre.